|
Leopardmannens afrikanske musikkguide |
|||||||
| Orchestra Super Mazembe |
|
|||||||
![]() PLATER:
| 1975-1990 KENYA
Denne spesielle og innflytelsesrike gruppa dominerte kenyansk og Øst-Afrikansk musikkliv fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 80-tallet. Røttene til bandet lå i Kongo-Kinshasa (da Zaire), og særlig i hjembyen Likasi, nær Lubumbashi i Shabaprovinsen. I 1967 dannet Mutonkole Didos Longwa ei gruppe han kalte Super Vox. To år seinere dro gruppa til Zambia hvor de møtte den etablerte musikeren Nashil Pichen fra det kenyanske Super Eagles Limpopo Band som fyrte opp gjengen med å fortelle om det levende musikklivet i Kenya. I 1974 dro gruppa derfor videre til storbyen Nairobi, som var en av afrikansk musikks store smeltedigler på 70-tallet. På plass i Kenya forandret gruppa navn til Super Mazembe (Lingala for bulldozer) og skrøt av at musikken hadde den samme evnen til bevege jorda! Relevante artister: |
Sist oppdatert: | ||||||
![]() |
| |||||||
![]() |
| |||||||
![]() | GIANTS OF EAST AFRICA Earthworks/Stern's Africa fortsetter sitt energiske gravearbeid for å skaffe oss afrikanske klassikere. Denne gangen har Trevor Herman funnet fram til glemte perler fra Øst-Afrika. Øst-Afrika er av en eller annen grunn en delvis bortgjemt og glemt region musikalsk. Det er det ingen grunn til, noe blant annet denne plata viser. Super Mazembe er et meget hyggelig bekjentskap, og Trevor Herman har trolig rett i at gruppa ville fått et gjennombrudd internasjonalt hvis den hadde holdt sammen noen år lenger. "Giants of East Africa" er satt sammen av spor fra de to ovenstående LP-platene, og presenterer gruppa i fint driv. Musikken er soukousbasert, men med den samme østafrikanske fargelegginga som man hører hos ei gruppe som Virunga. Super Mazembe var 9 mann sterke, de spiller tett og fint, med gitarene som drivende instrumenter i den spesielle soukous spillestilen, hvor gitaren blir brukt som rytmeinstrument, med raske korte riff som stadig gjentaes, i stadig nye varianter. Flere vokalister veksler på å synge. Det hele er fikst og elegant gjennomført og sparker selvsagt godt i fra. Sax er med i kompet flere steder, og Super Mazembe har det samme snevet av jazz i uttrykket som Virunga, som det faller lett å sammenligne med. Best synes jeg om låten "Jiji" av Tabu Ley som gynger mykt og poetisk avgårde, samt den melodiøse og melankolske "Shauri yako". Lyden er bra, dog (selvsagt) ikke helt på nivå med innspillinger fra inneværende århundre. Men mine tanzanianske venner hoppet av glede av et så reint gjenhør med sine gamle idoler!
| |||||||
|
|
|
Another possibility.
Go deeper.
|
||||||