Hjemmeside
Hjemmeside, uoffisiell

Språk:

Mandinka

Sjanger:

Moderne manding

Instrument:

Mannlig vokal

På internettet:
Intervju
Om tekstene i afrikansk musikk
Musikkeksempler

Biografi

Salif Keitas karriere som musiker vil alltid være preget av at han er av kongelig familie. Han kan følge sine aner helt tilbake til Soundjata Keita som grunnla kongedømmet Mali i 1240. Det har derfor aldri vært enkelt for Salif Keita å begrunne det totale bruddet med tradisjonen han foretok da han bestemte seg for å bli musiker. Kanskje har det noe å gjøre med at han er albino, han var en outsider i utgangspunktet. Han hadde egentlig planer om å bli lærer, men på grunn av vanskeligheter med å få jobb ombestemte han seg. At en mann av kongelig familie begynte som musiker i Mali på 60-tallet, førte til en storm av protester, og Salif Keita ble utvist fra skolen. Han dannet likevel en trio sammen med broren sin og begynte å spille på gata og på nattklubber i Bamako, Malis hovedstad. I 1970 ble han invitert til å spille i the Rail Band, et orkester som ble stiftet med offentlig støtte for å spille i restauranten på jernbanehotellet i Bamako. I Rail Band kom han i kontakt med gitaristen Kante Manfila, som hadde mange av de samme idéene som Keita om å blande ulike stilarter. Mali har alltid vært en smeltedigel for forskjellige musikkstiler, slik det ligger som siste utpost av det svarte Afrika. Arabiske, franske, spanske og lokale maliske tradisjoner har påvirket musikken. Etter tre år gikk Keita og Manfila over til den andre profilerte gruppa i Mali på den tida, Les Ambassadeurs, som hadde et mer moderne repertoar. Populariteten til gruppa steg, og i 1978 ble Salif Keita utpekt av presidenten i nabolandet Guinea til "offiser for musikk og kultur". Som takk komponerte Salif Keita låten "Mandjou", som ble en enorm suksess. Flere av Les Ambassadeurs historiske innspillinger fra slutten av 70-tallet er fremdeles tilgjengelige og er utgitt på CD. Keita og Manfila fortsatte å utvikle fusjonsmusikken sin og skapte etter hvert et eget, hypnotisk sound. Ut på 80-tallet oppløste Keita Les Ambassadeurs og satset på en solo-karriere. Siden 80-tallet har han også tatt opp i seg betydelige påvirkninger fra vestlig pop og rock, blant annet fra Pink Floyd.
Salif Keita er i dag en av verdensmusikkens mest sentrale og innflytelsesrike artister og hvert av hans nye album blir imøtesett med store forventninger.

Relevante artister:
Mory Kante
Rail Band
Kandia Kouyate
Rokia Traoré

SORO  
Sterns Africa/1987

En av moderne, afrikansk musikks definitive klassikere. Salif Keita har havnet i den merkelige situasjon at det meste han har gjort siden blir målt opp mot dette albumet. Albumet har fått sin status fordi det lykkes i å forene tradisjonelle afrikanske musikkelementer med moderne vestlig påvirkning og teknologi. Det er luftige arrangementer, hvor blåsere og synthesizer flyter elegant sammen med gamle maliske strengeinstrumenter og kvinnelige korister. Et mangeårig og fruktbart samarbeid med tangentmann Jean-Philippe Rykiel begynner på Soro, og varer fortsatt. Kanskje har ikke musikken så veldig mye med afrikansk musikk å gjøre, men Soro er uansett plata hvor man lyktes i å skape ny fusjonsmusikk tilpasset et vestlig marked.

KO-YAN  
Mango/1989

"Ko-Yan" er innspilt over samme lest som "Soro", med store arrangementer og hi-tech. Men der "Soro" inneholder en varm flyt, makter ikke "Ko-Yan" å skape annet enn kjølig funk. Musikken faller mellom stolene, det blir verken afrikansk eller moderne. Det er kompetent, men mangler noe udefinerbart. Kalles det sjel?

AMEN
Mango/1991

For anmeldelse, klikk plateselskap

MANSA OF MALI  
Mango/1994

Et bra samlealbum med låter fra de tre Mango-albumene, pluss LP'en "L'enfant Lion" (1979). Fra sistnevnte kommer bl.a. en spennende innspilling av "Mandjou", Salif Keitas gave til presidenten i Guinea. Det er de eldre låtene som er mest interessante her, og en kan ikke annet enn sørge litt over at Salif Keita i den grad har gitt seg moderne markedskrefter i vold. De gamle låtene har mer særpreg og sjel.

SALIF KEITA 1969-1980
Sonodisc/1994

FOLON - THE PAST  
Mango/1995

Etter en del famling på 90-tallet ble det av enkelte stilt spørsmål ved om Salif Keita nå hadde gjort sitt og var på veg ut. Svaret kom i 1995 med "Folon". Dette er et meget sterkt album som spikrer Salif Keitas posisjon som en av Afrikas ledende musikere. Jean-Philippe Rykiel er tilbake på tangenter, og Salif Keita har funnet tilbake til noe av det varme, afrikanske soundet som i magiske øyeblikk høres på "Soro".
Et høydepunkt på "Folon" er faktisk en 10 minutters nyinnspilling av "Mandjou" og den nydelige, langsomme låten "Nyanyama."

PAPA  
Blue Note/1999

Salif Keita stiller på nytt plateselskap og med en del nye musikere på denne plata, som er spilt inn i Bamako, New York og Paris. Blant gjesteartistene opptrer blant andre Grace Jones på vokal. Nyorienteringa, skjønt Rykiel er stadig med, har gjort godt, i den forstand at Salif Keita opplagt får prøvd ut et nytt sound. Varmen fra "Folon" er der stadig, men klinger anderledes og mer vestlig moderne, i betydningen funky. Det bugner av flotte detaljer i kompet, men plata tar egentlig aldri av, til tross for at den vokser utover; både "Abede" og "Papa" er flotte låter. Noe lyder altså riktig vakkert og velarrangert fra Malis store sønn, noe likegyldig og glatt, og noe, første og siste låt, er rett og slett mislykkede. Konklusjon: Til tider et bra forsøk på nyorientering, men for ujevnt til å få godkjent karakter.

BEST OF THE EARLY YEARS
?/2002

Spor:
1 Tiramakan (Salif Keita)
2 Djigui (Salif Keita)
3 Seydou Bathily (Salif Keita)
4 N'Toman (Salif Keita)
5 Soundiata (Salif Keita)
6 Soyomba (Salif Keita)
7 Kankoun (Salif Keita)
8 Super Coulou (Salif Keita)
9 Mandjou (Salif Keita)

THE GOLDEN VOICE
Wrasse/2002

Spor:
1.Wamba
2.Ignadjidje
3.Soro (Afrika)
4.Sanni Kegniba
5.Mandela
6.Dalimansa
7.Cono
8.Nou Pas Bouger
9.Seydou
10.Mandjou

11.Sina (Soumbouya)
12.Tekere
13.Squareba
14.Africa
15.Dakan-Fe
16.Djembe
17.Tenin
18.Lony
19.Nyanafin
20.Karifa
21.Folon
22.N b'I Fe

MOFFOU  
Universal/2002

Det er påfallende at flere av Vest-Afrikas ledende artister det siste året har slått inn på en akkustisk veg: Baba Maal, Mory Kante, Rokia Traoré (som forsåvidt aldri har gjort noe annet) og nå selve representanten for fusjonsmusikken i Afrika; Salif Keita. Det virker som om de nevnte artistene etter flere runder i "verdensfunken" nå har funnet tilbake til seg selv. Salif Keita er intet unntak.
"Moffou" er altså et (nesten) rent akkustisk album. Og fra første anslag er det klart at vi her står overfor en "ny" Salif Keita. Alle instrumenter, bortsett fra en diskret elgitar (Djelly Moussa Kouyate) og en elbass (Guy N'Sangue) som legger et bunnsolid rytmisk grunnmønster, er akkustiske vest-afrikanske strengeinstrumenter og trommer. Dette gir et herlig, organisk sound. Produksjonen som er ved Salif Keita selv og Jean Lamoot, er stofflig, varm og perfekt balansert. De utsøkte arrangementene er ved Salif Keitas gamle våpendrager Kante Manfila.
Det hele innledes med den fengende "Yamore", en duett med selveste Cesaria Evora, en låt som fort kan bli en hit. Salif Keita roer så ned med "Iniagige", kun akkopagnert av sitt eget stemningsfulle gitarspill. Deretter eksploderer bandet i kaskader av festrytmer i "Madan", en av platas desiderte høydepunkter. Og slik fortsetter det: Lyriske gitarlåter, blant dem en akkustisk nyinnspilling av "Ana Na Ming" fra albumet "Papa", avløses av bølgende, medrivende melodier, framført med smittende entusiasme av Salif Keita og kordamene hans. Av og til bryter Benoit Urbain inn på trekkspill og tilfører herlig variasjon.
"Moffou" er en glimrende oppsummering av hva Salif Keita hittil har foretatt seg som artist: Dette er tradisjonell vest-afrikansk musikk, men komponert og arrangert av moderne afrikanere som vet hva de vil og som har evnene til å gjøre det. "Moffou" er ei plate du fort blir glad i, og det er antagelig Salif Keitas beste til dags dato. Det sier ikke lite når det gjelder en mann med mer enn 30 års fartstid i bransjen. (Klikk plateselskap og søk på artist for musikkeksempler)

Startside    Artister, søk    Artikler og intervjuer    Lenker   

Design: Idar Lind
English: Katherine Stewart-Kreisman
Swahili: Francis Chagula (francis.chagula@malvik.kommune.no)
Swahili: Habiba Rajabu (habiba@online.no)
Flagg: 3Dflags.com

This site is a member of WebRing. To browse visit here.